Spørreundersøkelse

Vi i psykologi 1 har gjennomført en undersøkelse for å kartlegge forskjeller i personligheten mellom kjønnene.Respondentene ble bedt om å ta stilling til 20 godt gjennomtenkte påstander, og de skulle svare for hvilken grad de var enige i påstandene på en skala fra 1-5.

Undersøkelsen ble gjennomført med ca. 90 respondenter, og vi kartla resultatet ved å regne ut gjennomsnittlig enighet av hvert enkelt svar. Jeg skal nå presentere et utvalg av påstandene, og gi en kommentar til resultatet.

La oss starte med følgende påstand: «første skoledag på ny skole tar jeg kontakt med mine med elever». Guttene svarer i gjennomsnitt 3.95, noe som tilsvarer at de er ganske enige, mens jentene på sin side svarer 3.2, noe som tilsvarer en litt mindre grad av enighet. Dette betyr at guttene i følge undersøkelsen har lettere for å ta kontakt med nye mennesker. De er nok også mer opptatt av nettverksbygging. Dette kan kanskje være noe som henger igjen fra gammelt av.

Påstand nr. 2 som jeg skal ta for meg lyder som følgende: «hvis jeg skal på kino med vennene mine, bestemmer jeg alltid hvilken film det blir». I denne påstandene ligger hvilken grad man har en dominerende personlighet. Guttene svarte i gjennomsnitt 2.85 og jentene svarte 2.2, noe som tilsvarer at guttene er litt mer dominerende enn jentene. Dette er noe som også jeg kjenner igjen fra min sosiale omgangskrets, og er for meg lite overraskende. Dette er nok også noe som kan henge igjen fra gammelt av, i form av kjønnsroller som fortstatt gjelder.

Neste påstand er: «jeg viser ofte at jeg er glad i de som står meg nær». Her skulle vi teste graden av varm personlighet. Jentene svarte i gjennomsnitt 4.,1 og guttene svarte 3.4. Dette var som forventet, da jeg også opplever at jenter generelt er flinkere en guttene til og vise følelser. Allikevell vil jeg være kritisk her, da jeg mener påstanden i liten grad dekker hvor "varm" personlighet en har. Man kan jo ha en varm personlighet selv om man ikke viser det, dersom man f. eks er sjenert av seg. Altså burde vi her valgt en annen påstand. 

Så har vi påstanden «jeg går ofte rundt og er bekymret for ting». Resultatet her er at jentene svarte i gjennomsnitt 3.5 og guttene 2.6. Det at jentene er så mye mer bekymret bunner vell i at jentene har mer og tenke på, og at de i dagens samfunn lider under et konstant press i forhold til f.eks utseende. Da kan vi se at guttene ikke bekymrer seg så mye som jentene. Guttene sett under ett lar seg ikke påvirke like lett som jenter, og har nok en mer "laid back" holdning til saker og ting.

Den siste påstanden jeg skal ta for meg er: «bestemoren din i Tromsø ligger på sykehuset med brekt lårhals. Det er en stor fest samme dag som familien din drar for å besøke henne. Du velger å dra på fest». Her svarte guttene i gjennomsnitt 2.2 og jentene svarte 1.6. Dette viser at flesteparten av respondentene velger å besøke bestemor, men det er alikevell en liten grad av forskjell mellom kjønnene. Det er flere gutter som velger å dra på fest. Dette kommer ikke som noe sjokk, i og med at vi så noe av det samme i påstanden «jeg viser ofte at jeg er glad i de som står meg nær» 

Utifra det vi har funnet ut, kan vi konkludere med at undersøkelsen ikke bydde på noen store overaskelser. Og det var vell egentlig akkurat som forventet. 

Ulike personlighetsteorier (lekse 24.11, begreper)

Typeteorier 
Deler mennesker inn i fire temperamentstyper: sangvinsk (munter), kolerisk (hissig), flegmatisk (rolig) og melankolsk (trist). Denne personlighetsteorien er blitt kritisert for å være enkel og kategorisk.

Trekkteorier
Omhandler menneskers trekk eller egenskaper (personlighetstrekk). Denne teorien forutsetter at mennesker kan beskrives utifra forskjellige trekk som de har mer eller mindre av.

Freuds teori om personigheten
Freud delte personligheten inn i tre deler: id, ego og superego. Disse utgjør sammen vår personlighet, og de virker samtidig. Id styres av lystprinsippet. F. eks, har vi lyst på sjokolade, så spiser vi en sjokolade. Id er mest virksom i tidlig alder, og baseres på umiddelbar tilfredstillelse av behov.

Men etterhvert vil omgivelsene reagere, og individet blir nødt til å tilpasse atferden til de kravene som gjelder. Det er da Freud sier at ego treffer inn. Ego styres av realitetsprinsippet (ytre krav fra de som for barnet representerer realiteten, altså de voksne) og baseres på ytre krav ( forbud og påbud) som styrer atferden. Ego styer id, og vi skjønner at behov ikke alltid kan tilfredstilles der og da.

Deretter vill de ytre kravene bli avløst av indre krav, krav som er blitt en del av individets egen personlighet. Dette er superego, som vurderer våre handlinger, tanker og følelser.Dersom de indre kravene er sterke nok, vill vi handle rett uansett om noen ser oss eller ikke. Dersom vi alikevell handler på en måte som superego sier er feil, vil dette resultere i dårlig samvittighet og skyldfølelse, til en grad avhengig av størrelsen på superego. Det dannes et "ideal-jeg" på bakgrunn av invidvidets krav og i idealer, og dette ideal-jeget vill vi forsøke å leve opp til, av flere årsaker. Blant annet fordi at f.eks foreldre vill iverksette sanksjoner dersom vi handler feil.

Forsvarsmekanismer

Med forsvarsmekanismer mener vi de metodene vi ubevisst bruker for å beskytte oss mot noe som vekker angst, motvilje eller skyldfølelse, eller som truer selvoppfatningen vår. De mest sentrale innenfor disse er fortrengning, regresjon, fornekting og dagdrømming og flere.
Fortrengning: det kan forklares som ved at man ikke husker ubehagelige situasjoner. vi glemmer skjenn og husker ros fra foreldrene
Regresjon: kan forklares som ved at man går tilbake til tidligere utvikling og et eksempel på dette kan være at en 5-åring plutselig begynner og sutte på tommelen.
Fornekting: er at man utelukker ubehagelige situasjoner og nekter at denne situasjonen har skjedd. Et eksempel kan være at du nekter å ha vært full og fjollete på forrige fest
Dagdrømming: er at man lever i en fantasiverden og drømmer om alt mulig, og noen drømmer kan oppfattes som virkelighet. eksempel på dette er at den beste samtalepartner finnes kun på lissom, i din fantasiverden.

Referat/oppgaver fra tekstene "Trygge barn tåler konflikter"

Trygge barn tåler konflikter
Audun Aasen mener at det er viktig å æ være godt knyttet til familien, og at barna har et trygt forhold til foreldrene. I dette legger Erik at de ikke slår, mens Pål legger særlig vekt på pent snakk og riktig behandling, som vill si at de er snille og greie, ikke for strenge (seter grenser, men ikke for strenge) . Graneggen på sin side mener at trygge omgivelser er viktigst, helst bygd i stede for by.

Aasen mener at det er viktig og gradvis slippe ungene løs, f. eks ved å la 10-åringen ta t-banen til fotballtrening alene. Kan nevne at Graneggen mener at et bedre eksempel er å la ungene dra på fest etter konfirmasjonen, slik de gjør på bygda.

Aasen legger også vekt på det faktum at de spiser middag sammen kl. 17 hver dag, da det gjenspeiler samhold og forutsigbarhet. 

Hva gjør Aasen for å skape trygghet hos sine barn?
Han skaper trygge rammer og sunne omgivelser for barna, på den måten at han har faste middagsrutiner, henter de i skole og barnehage, samtidig som han balanserer forutsigbarheten med gradvis løsslipping for å gjøre de mer selvstendige.

Sentrale begreper i kapitell 5

Adferd er ikke bare bestemt av sosiale relasjoner, men og av behov og emosjoner. 
Behov:  Mangeltilstand hos individet som styrer atferden..Har lyst på noe, trenger noe, føler et ubehag pga. mangel av noe.
Når behov fører til handlinger, sier vi at det ligger et motiv bak handlingen.
Motivasjon gir individet energi og retning til handling.
Likevektsteorien (homøostaseteorien):
- En mangel gjør at kroppen er i ubalanse
- Balansen, dvs. likevekten, må gjennopprettes
- Et behov blir dermed et motiv for handling

Maslows behovsteori
- Behov styrer og påvirker atferden vår.
- 5 nivåer: fysiologiske behov, trygghetsbehov, sosiale behov (kjærlighet og samhørighet, statusbehov (akseptert og respektert) og selvrealisering






Emosjoner: emosjon og motivasjon har samme opphav, noe som beveges.
Følelser og emosjoner består av:
- Den følelsesmessige opplevelsen
- De fysiologiske forandringene
- De ytre reaksonsmåtene

Utviklingen av emosjoner
Etter følelsen har barnet en generell opphisselsestilstand, men som er lite spesifikk.
Denne følelsen utvikler seg rask til lyst/ulyst
Primærfølelser: glede, sinne, overraskelse, sorg og frykt
Sekundærfølelser: Skam, skyld, misunnelse.