Deler mennesker inn i fire temperamentstyper: sangvinsk (munter), kolerisk (hissig), flegmatisk (rolig) og melankolsk (trist). Denne personlighetsteorien er blitt kritisert for å være enkel og kategorisk.
Trekkteorier
Omhandler menneskers trekk eller egenskaper (personlighetstrekk). Denne teorien forutsetter at mennesker kan beskrives utifra forskjellige trekk som de har mer eller mindre av.
Freuds teori om personigheten
Freud delte personligheten inn i tre deler: id, ego og superego. Disse utgjør sammen vår personlighet, og de virker samtidig. Id styres av lystprinsippet. F. eks, har vi lyst på sjokolade, så spiser vi en sjokolade. Id er mest virksom i tidlig alder, og baseres på umiddelbar tilfredstillelse av behov.
Men etterhvert vil omgivelsene reagere, og individet blir nødt til å tilpasse atferden til de kravene som gjelder. Det er da Freud sier at ego treffer inn. Ego styres av realitetsprinsippet (ytre krav fra de som for barnet representerer realiteten, altså de voksne) og baseres på ytre krav ( forbud og påbud) som styrer atferden. Ego styer id, og vi skjønner at behov ikke alltid kan tilfredstilles der og da.
Deretter vill de ytre kravene bli avløst av indre krav, krav som er blitt en del av individets egen personlighet. Dette er superego, som vurderer våre handlinger, tanker og følelser.Dersom de indre kravene er sterke nok, vill vi handle rett uansett om noen ser oss eller ikke. Dersom vi alikevell handler på en måte som superego sier er feil, vil dette resultere i dårlig samvittighet og skyldfølelse, til en grad avhengig av størrelsen på superego. Det dannes et "ideal-jeg" på bakgrunn av invidvidets krav og i idealer, og dette ideal-jeget vill vi forsøke å leve opp til, av flere årsaker. Blant annet fordi at f.eks foreldre vill iverksette sanksjoner dersom vi handler feil.
Forsvarsmekanismer
Med forsvarsmekanismer mener vi de metodene vi ubevisst bruker for å beskytte oss mot noe som vekker angst, motvilje eller skyldfølelse, eller som truer selvoppfatningen vår. De mest sentrale innenfor disse er fortrengning, regresjon, fornekting og dagdrømming og flere.
Fortrengning: det kan forklares som ved at man ikke husker ubehagelige situasjoner. vi glemmer skjenn og husker ros fra foreldrene
Regresjon: kan forklares som ved at man går tilbake til tidligere utvikling og et eksempel på dette kan være at en 5-åring plutselig begynner og sutte på tommelen.
Fornekting: er at man utelukker ubehagelige situasjoner og nekter at denne situasjonen har skjedd. Et eksempel kan være at du nekter å ha vært full og fjollete på forrige fest
Dagdrømming: er at man lever i en fantasiverden og drømmer om alt mulig, og noen drømmer kan oppfattes som virkelighet. eksempel på dette er at den beste samtalepartner finnes kun på lissom, i din fantasiverden.
Fortrengning: det kan forklares som ved at man ikke husker ubehagelige situasjoner. vi glemmer skjenn og husker ros fra foreldrene
Regresjon: kan forklares som ved at man går tilbake til tidligere utvikling og et eksempel på dette kan være at en 5-åring plutselig begynner og sutte på tommelen.
Fornekting: er at man utelukker ubehagelige situasjoner og nekter at denne situasjonen har skjedd. Et eksempel kan være at du nekter å ha vært full og fjollete på forrige fest
Dagdrømming: er at man lever i en fantasiverden og drømmer om alt mulig, og noen drømmer kan oppfattes som virkelighet. eksempel på dette er at den beste samtalepartner finnes kun på lissom, i din fantasiverden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar